Kunsten å gjøre seg forstått

(Utvalgte deler fra Kap. 9 i 'Undeniable' av Douglas Axe, Harper One)

På vår billedlige vandring mot toppen, er vi blitt ledet i en oppdagelse av det generelle emnet 'blinde søk'. Om det enn er utfordrende, så vil det vise seg viktig for å løse konflikten mellom evolusjonsteorien og vår design-intuisjon. Faktisk er ikke evolusjonsprosessen, slik biologer beskriver den, noe annet enn en stor samling av pågående blinde søk, én for hver art som eksisterer. Ved blind mener forfatteren uten forsyn, eller forståelse, akkurat som ateist Richard Dawkins viste i sitt høyt priste forsvar for Darwinismen, 'The Blind Watchmaker' (1). Idéen er ikke at noen arter søker å oppnå nye trekk, men at alle arter oppnår nye trekk, formodentlig gjennom en lang prosess av genetiske bevegelser. Disse kan sammenlignes med de den lydsøkende roboten i kap. 7 utviste. Så ut fra dette synet er det korrekt å si at ethvert bemerkelsesverdig biologisk trekk, ikke ble funnet ved bevisst anstrengelse, som når en hund følger ett spor, eller en detektiv finner en morder, men heller ved naturens ordinære forløp, som når en elv når fram til havet, eller et lyn slår ned på jorda.

Bilde 1. Blind urmaker-kanskje, men ubevisst -nei.

Bilde 2. Oppfinnelser kan kreve lyse idéer

Det motsatte synet er at det som ser ut som det er resultat av ett geni, er frukt av ett geni. Den universelle design-hypotesen påstår at det er slik, og alt i vår daglige erfaring bekrefter den påstanden. Oppfinnelser er ting som krever dyktighet, og ting som krever dyktighet må oppnås gjennom dyktighet. Oppfinnere søker av og til etter bedre måter å gjøre ting på, men de søker ikke i blinde. Oppfinnelser handler tross alt om 'mentale lyspærer' som viser oss ting klart for første gang. Det ligner ikke på målløs famling i mørket, som karakteriserer et blindt søk.

Hvordan mennesker finner opp

Uten å forutsette at alle oppfinnelser må skje på det viset menneskelige oppfinnelser gjøres, så vil det hjelpe å tenke på hvordan vi mennesker finner opp. Forfatteren innser at flesteparten av oss ikke oppfatter seg selv som oppfinnere, noe mer enn vi oppfatter oss som vitenskapsfolk. Men det kan skyldes at vi undervurderer betydningen av det vi gjør av rutine, med letthet. Om vi kikke nærmere etter hva oppfinnelser er, ser vi at oppfinnelser er en vesentlig del av det å være ett menneske. For å hjelpe oss å komme dit, har forfatteren brutt ned prosessen om menneskelig oppfinnelse, ned i 3 stadier. Det første stadiet av disse, er det mentale stadiet. Det er der den opprinnelige idéen til oppfinnelsen blir utviklet til en detaljert plan, klar til å implementeres. Den begrepsmessige hoved-idéen må alltid brytes ned i mindre idéer, som kanskje igjen må brytes ned i mindre, før iverksettingen kan starte. Det andre stadiet er hvor den resulterende, begrepsmessige planen, må brukes til å konstruere en fysisk gjenstand. Det mentale arbeid på dette stadiet, er mer praktisk enn det var i første stadium. Den fullt unnfangne planen blir iverksatt på fysisk materiale. Dette krever evne til både å løse alle detaljspørsmål som oppstår, når komplekse planer implementeres for første gang. Når dette kalles den metodiske fasen, så er det for at både bevisst, hensiktsstyrt aktivitet og at denne tar behørig hensyn til egenskapene ved fysiske objekter og materialer som manipuleres. Poenget med første fase, var å danne idéer ovenfra-og-ned, mens i den andre fasen, er det å forme en fysisk enhet fra bunnen og oppover, i det en beveger seg fra råmateriale til en fungerende prototype.

Fig 1. Menneskelige oppfinnelser gjennomløper 3 stadier

Om alt fungerer greit, så vil den overordnede idéen klart komme til uttrykk i 3. stadium, i det den ferdige enheten gjør det den er tenkt å gjøre. Det tilsvarer det vi viste med basseng-roboten i kap. 6. Alle som så enheten ville etter hvert komme på idéen at den gjorde faktisk rent i bassenget. I det vi observerer fysisk aktivitet, slutter vi at tidligere bevisst aktivitet produserte den spesielle formen for fysisk aktivitet, nemlig aktiviteten til en fysisk helhet. Ved siden av å bevitne oppfinnelsen i virksomhet, slutter vi at den ble konstruert i følge en unnfanget plan. Vi skal se på et eksempel, fra Apollo 13.

Houston, vi har hatt ett problem

I april 1970, sendte NASA's Apollo 13 oppdrag, ut tre astronauter i rommet, med det oppdrag å lande på månen. I løpet av tredje dag av ekspedisjonen, gikk noe galt. En oksygentank eksploderte, og forårsaket stor skade på romskipet og tvang hovedkontrollen i Houston til å legge om resten av ferden, i henhold til ett nytt mål: å bringe mannskapet trygt tilbake til jorda. Til tross for en usikker start, skulle resten av oppdraget bli en suksess, i henhold til den nye målsettingen. {Fra ID-hold kan sies: Om ikke intelligens fra en -for astronautene- ekstern kilde, hadde tilflytt dem, så de kunne overvinne fysiske naturlover og -krefter, hadde de bokstavelig talt blitt tapt i rommet, -oversetters tilføyelse}. Av de mange kritiske utfordringene som måtte overvinnes fra eksplosjonen, til en evt. splasj-landing i Stillehavet, så var én å forhindre at dødelig dose av CO2 bygde seg opp i 'måne-modulen', der astronautene befant seg. Et konkret problem var at tilgjengelige kassetter i måne-modulen var firkantede, mens måne-modulen var designet for bruk av sylindriske kasetter. Med mannskapets liv i hendene, måtte bakkemannskapet komme opp med en løsning som fikk de firkantede kasettene til å fungere med et system som var designet til å benytte runde kasetter. Den nå berømte løsning på problemet, går under navnet 'postboksen'.

Bilde 3. demonstrasjon av 'postboks-bygging' i Apollo 13

Lik alle oppfinnelser, hadde Apollo 13 postboksen, sitt opphav i tanker. Først kom den motiverende idéen , som var at man innså at inhalering av CO2, som astronautene pustet ut, ville være dødelig, om ikke noe ble gjort for å fjerne den. Så kom en analyse av situasjonen, som forsynte den mest lovende veien til en løsning. Så idéer var i sving og ble forfinet, med mål om å tenke gjennom alle nødvendige idéer, for at den store idéen kunne gjennomføres. Og det skjedde før noen fysiske gjenstander ble manipulert, -det tilsvarer 1. stadium, det mentale stadiet. Tidlige i denne prosessen, begynte bakke-ingeniører å gå framover i den andre fasen, det metodiske konstruksjonsstadiet. Det er nesten alltid nødvendig å eksperimentere med idéer for å prøve dem ut, og idéer blir nesten alltid forfinet i løpet av prosessen. Så viktig som eksperimentering er, så krevde hensynet til astronautene en rask løsning, stadiet der postboksen viste sin verdi gjennom å fungere. Astronautene trengte dermed å gå rett til det siste stadiet med konstruksjon. For å gjennomføre dette, krevdes en smart sammenstilling av ord i form av instruksjoner.

Språk -oppfinnelsers ultimate medium

De uttalte instruksjonene som fulgte tillagingen av den omtalte 'postboksen' fylte mange sider, i det trykte referatet -noe som viser at det var en slik situasjon der detaljer betød noe. I ettertid kunne interesserte se hvordan man tenkte omkring problemet ved å undersøke oppbygningen til oppfinnelsen. Det er denne strukturen som får oppfinnelsen til å virke. Når det er sagt, kan tilføyes at de mest elegante oppfinnelser ofte utfører sin oppgave som imponerende, at lavere nivås funksjoner ofte forblir ubemerket. Når tennisspilleren fra kap 6, vinner matchen, så dreier oppmerksomheten seg om hennes evne til å spille tennis, ikke om hvor godt lungene eller hjertet til spilleren fungerte. De understøttet utmerket tennis så godt, at de selv ble praktisk talt umerkbare. Det som gjør oppfinnelser i stand til å fungere så bra, er noe vi kan kalle funksjonell sammenheng. Det dreier seg om fullstendig samordning mellom lavere-nivås funksjoner til støtte for høy-nivås. Det kan illustreres skjematisk som en hierarkisk struktur, der hver komponent har 2-3 komponenter under seg. Legg merke til at alle del-funksjoner i seg selv støtter topp-nivå funksjonene. Helheten og sammenheng i funksjonalitet er hva vi mener med funksjonell koherens: hierarkisk arrangering av deler, som trengs for å produsere en høy-nivå funksjon, der hver del bidrar på en koordinert måte til ett hele.

Bilde 4. Hierarkiske strukturer bygger opp under en sammenheng

I det videre skal vi se på hvordan informasjon om 'postboksen' i Apollo 13 kunne formidles via språk. Enten vi undersøker muntlig eller skriftlig språk, og om det er engelsk, kinesisk eller norsk, så har alle vesentlige deler av kommunikasjonen, det distinkte mønsteret til funksjonell koherens. Alfabetisk, skrevne instruksjoner f.eks. benytter bokstaver som basis-byggesteiner på grunnivået. Disse bokstavene er arrangert i følge stavekonvensjoner, for å danne ord på et nivå høyere. For å nå neste nivå, velges ord, i den hensikt å uttrykke en tanke og arrangert i følge grammatiske konvensjoner, til setnings strukturer for at tanker kan bli forståelig formidlet.

Hvorvidt høyere nivås funksjonalitet må benyttes, avhenger av formålet. Dersom det er å formidle en enkel tanke, burde en setning holde. Om det er å føre leserne gjennom en utvidet tankeprosess, så trengs mange setninger. Hver av dem forsiktig laget, for å framstille sitt eget poeng, i tråd med det foregående og for å bygge oppunder det som følger.

Å gjøre seg forstått med bokstaver

Målet til Houston kontrollsenter var å sette Apollo 13 mannskapet i stand til å konstruere en enhet for fjerning av CO2, og det krevde mange instruksjoner, som igjen fordret kunnskap. Ikke bare om å konstruere enheten, men også om å omgjøre den forståelsen til 'gode' ord. I følge vår design-intuisjon, så kan instruksjoner som dette bare stamme fra noen som har et mentalt grep om språket og prosedyren som formidles. Vi begynner nå å skimte hvorfor denne intuisjonen må være korrekt. For å ta et hypotetisk scenario, la oss si at disse intruksjonene kom fra en kilde som ikke hadde noe begrep om astronautenes ubehagelige situasjon, og ikke heller hvilken løsning det krevde, eller hvordan denne kunne formidles. La oss f.eks. si at ansvaret for disse kritiske instruksjonene hvilte på en ape, kanskje en veteran fra tidligere 'ape-romferder'. Om ikke denne apen hadde annet enn en skrivemaskin å hjelpe seg med, ville den ha meget liten sjanse om få produsere noe som lignet fullgode instruksjoner. Kanskje mer interessant er hvorvidt noen som helst blind søke-prosess, enten den benyttet aper er super-computere, dager eller tidsaldre, enten knyttet til en rakett eller fordelt over alle planeter i en milliard galakser, kan produsere tilstrekkelig antall sekvenser av alfabetiske tegn, for at ett av dem kunne være ett effektivt sett instruksjoner for å bygge Apollo 13 'postboksen'.

For å se nærmere på dette, skrev forfatteren ut transkript av samtalen med Apollo 13-mannskapet, og det ble en tekst på 32 linjer, litt over en halv A4-side. Selv om dette ikke er all verdens tekst, vet vi fra foregående kapittel, at totalt mulige måter å representere ett tall som er 32 linjer langt, ikke vil være fysisk mulig. Så er spørsmålet om alternative måter å ordlegge dette på, kan være stort nok til at en eller annen blind søke-prosess kunne triumfere over dette enorme søke-området. I slutten av forrige kapittel, så vi at det ikke var tilfelle. Men vi lurte på om det kunne finnes tilfeller av de mest relevante målområdene, som dekket nok område til at et 'blindt' søk kunne lykkes. Det er ikke uten videre lett telle antall slike alternativer, så vi skal i stedet benytte en annen metode. Vi kan prøve å se på hvor sjelden den funksjonelle sammenhengen er, som vi opererer i. For å starte på bunn-nivået, kan vi spøre hvor sjeldne er bokstav-kombinasjoner benyttet i forståelig skrift, når en sammenligner med mulige bokstav-kombinasjoner.

Bilde 5. Eks. på ikke-tilfeldig tekst

Som en start kan vi se for oss to halvsider med tekst, en som er halvfull av forståelige ord og en annen som er fylt med tilfeldige tegn. Vi betrakter imidlertid teksten gjennom små rektangulære hull, der vi bare kan se 3 og 3 tegn. Ville det vi så på disse sidene vise hvilken side som er hvilken? Om det er slik, så er sammenheng skjelnbart selv i tekst-fragmenter som er mindre enn ord. Om vi ser på en forståelig tekst, vil vi forhåpentlig finne stavelser som kan inngå i hele ord, selv om noen kan synes mystiske. Til sammenligning ville halvsiden med tilfeldig sammensatt tekst, knapt vise noen eksempler på stavelser fra ord. Det virker altså som vi kan spore det usammenhengende i tilfeldig skrevne ord, selv i små bokstav-fragmenter, forutsatt vi har atskillige fragmenter å inspisere. Sekvenser som hzj, og wvw, wrm eller xdc er blant ikke-sammenhengende ord, fordi vår kjennskap til norsk språk viser at de ikke kan danne norske ord. De kan da heller ikke plasseres under en horisontal parentes på bunnivå (se Bilde 4), fordi de ikke kan danne et ord på neste høyere nivå.

Bilde 6. Eks. på tilfeldig tekst

Som en kunne forvente, utgjør alminneligheten i dette problemet at ord blir en sjelden foreteelse blant tilfeldige tegn. Blant tilfeldige tegn, vil det som oftest bare dannes ord av 1-3 bokstaver. Uten å ha betraktet noen av skrivingens mer detaljerte poeng, så synes vi allerede være på god vei til å beslutte hvorvidt tilfeldige 'postboks'-instruksjoner er innen rekkevidde i virkeligheten. For å gjøre et overslag over sannsynligheten, så dannet de 248 bokstavene i den tilfeldige halvsiden, bare 8 faktiske ord, noe som gir en frekvens på 8/248= 1/31. Siden det tar 1800 tegn å fylle en halv side, og vi ser ordgrupper på 3, så vil det danne 600 slike sekvenser. For å beregne sannsynligheten for at en halv side av tilfeldig tekst, består av bare norske ord, så kan vi starte med 1 og multiplisere med 1/31 (sannsynligheten for at en ordgruppe er ett ord), og så gjenta dette 600 ganger. I følge det inverse prinsippet vi var innom i forrige kapittel, så finner vi at tallet sannsynligheten utgjør danner et avsnitt -heller en bok, slik vi så i forrige kapittel. Likevel er det en fantastisk liten sannsynlighet. Som vi også så i forrige kapittel, kan ikke vårt univers produsere nok forekomster for ett tall som går over 2 linjer (160 tegn). Dermed gir dette 11-linjers tallet en solid seier til søkeområdet, i forhold til søkeren.

Vi startet med å undres hvorvidt instruksjonene til Apollo 13-postboksen kunne dannes ved et 'blindt' søk. Resultatet vi kom til, var at ingen sammenhengende tekst av omfattende skrift i det hele, kan dannes tilfeldig. Ingenting som danner en halv side til fornuftig bruk, er fysisk mulig, enten det er instruksjoner, oppskrifter, framgangsmåter, dikt, eller noe annet. {Se mer om dette her -oversetters tilføyelse.}

Umulige sammentreff

Vi skal se litt på den muligheten at blinde søk kan finne enkle mål, som så gradvis kan utvides til større etter hvert. Som kreative tenkere, er det lette å like en sped begynnelse, som så kan utvides etter hvert. Vi gjør dette hele tiden, men ikke uten innsikt og logikk. Slike gradvise utvidelser er sentrale i evolusjonær tenkning, så vi skal gjenta fra kap 7 (lenke), hvorfor dette ikke fungerer i praksis. Det er bl.a. fordi blinde årsaker er så fundamentalt ulikt innsikt, at enhver forekomst av dem som virket innsiktsfull, ville være tilfeldig. Sammentreff og tilfeldigheter inntreffer selvsagt, men vi vet at større er mye mer sjeldne og dermed mer overraskende enn mindre. Dette er alminnelig, sunt folkevett i praksis. En ord på tre bokstaver i tidligere nevnte 'bokstav suppe', er verdt å nevne, ett ord på fem tegn er verdt å fotografere, ett 7 tegns ord er mistenkelig.. Det vi ser i praksis er at mengden av funksjonelt sammenhengende informasjon, som rutinemessig produseres av menneskelig innsikt, i virkeligheten ikke kan produseres tilfeldig. Tilfeldige årsaker som prøver å etterligne innsikt i denne skalaen, ville være et fantastisk utrolig sammentreff, som innebærer at det ikke lar seg gjøre å representere det ved fysiske forekomster i virkelighetenes verden.

Figur 2. Anslag på hvor usannsynlige begivenheter som kan inntreffe i universet

Om vi kler opp fantastisk utrolige historier om tilfeldigheter som finner sted, så fjerner ingen av dem tilfeldigheten, fordi påstanden er at tilfeldige årsaker gjør det som innsikt og forstand vanligvis gjør. Om vi tenker tilbake til fysikerne i kap. 7, som påberopte 'korrelativ medrivning', så trenger vi bare vite at om det er noe som mangler innsikt, så vet vi at de banker på en dør som har en umulig realiserbar sannsynlighet. Konsekvensene for oppfinnelser er klare, dersom oppfinnelsen av en fungerende X er et helhetsprosjekt, som krever omfattende ny funksjonell sammenheng, så er oppfinnelsen av denne slags X ved utilsiktede årsaker, en fysisk umulighet. Grunnen er at om utilsiktede årsaker skulle matche innsikt av dette omfanget, ville være en fantastisk umulig begivenhet, og fantastisk umulige begivenheter lar seg ikke realisere innen denne verdens grenser.

Å benytte ord til fornuftige meldinger

Vi så ovenfor på lavnivå-sammenheng, ved kombinasjoner av bokstaver. Situasjonen blir bare verre, om vi beveger oss oppover i hierarkiet. Selv om det hadde fantes automatisk retting i 1970 (som det ikke gjorde), så ville ikke astronautene vært bedre stilt, ved tilfeldig generert tekst. Lik bokstaver, så må ord arrangeres i sammenheng. Det er ikke lett å beregne sannsynligheter her heller, men vi kan i det minste se at vokabularet er strengt begrenset av det omskrevne målet. F.eks. fantes det bare 11 av ca. 14.000 engelske ord på 7 bokstaver. Selvsagt kunne andre ord ha vært benyttet, men ikke hvilke som helst andre ord. For å få en følelse av hvor sterkt målet begrenser vokabularet, så be noen å gjette temaet ut fra ordene som ble benyttet i veiledningen til astronautene på Apollo 13: (against, another, between, corners, cutting, lengths, outside, plastic, screens, secured og titghtly). Det er ikke så vanskelig å gjette at det dreier seg om en form for konstruksjons-prosjekt, som involverer plastikk, skjermer, skjæring og tett sikring. Evnen til å få så mye vettugt ut fra små tekster, er et kjennetegn på sammenheng. Om tilfeldig sammenheng er like sjelden her, som det var på bokstavnivået, så får en et ganske annet inntrykk om en presenterer noen for en tilfeldig samling av 7-tegns ord. Her er et eks. på 11 ord på 7 tegn, valgt ut fra en ordbok med 93.000 ord: 'luffing, dickens, numbers, inbound, roofers, incisor, overlap, Brownie, genomes, avenged og tallier' I disse ordene er det ikke lett å finne noe hint om sammenhengende tema. Blinde søk feiler på alle nivåer, og tilfeldigheten ved blind sammenheng blir bare større og større, i det en går oppover i hierarkiet. Om en prosess ikke kan erstatte kyndighet i staving eller vokabular, så kan den heller ikke erstatte kyndighet i grammatikk eller komposisjon. Vi trenger kyndighet for å skrive nyttige instruksjoner, og ingen målløs, tilfeldig prosess kan erstatte den kunnskapen. Design intuisjonen viser seg riktig.

Bilde 7 . Ikke grunn til å forkaste design-hypotesen

Vi kunne ha gjennomgått lignende resonement i forbindelse med pixler, men vi mener leseren har skjønt poenget, ut fra bakgrunn i kap 8; -evt. bør en uansett lese boka i sin helhet.

Vi avslutter derfor med: Å nå design-intuisjonen

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund