Indisier mot evolusjonslæren:

(Tematikk hentet fra 'Skapelse eller Tilfeldighet' av Kjell Tveter; Hermon Forlag)

Når jorden først var dannet, hvilke muligheter er det så? Det er to hoved-muligheter: Enten er livet dannet spontant- av seg selv, eller så er livet forårsaket av en skapende intelligens, som vi vanligvis kaller Gud. Ingen av dem kan bevises, annet enn via intelligente spor i naturen som vi beskriver her.

Darwin sa: "Hvis det kunne påvises at det eksisterer et komplekst organ, som umulig kunne vært dannet ved tallrike suksessive små modifikasjoner, ville min teori bryte sammen." Her finnes noen eksempler på slike komplekse organer/funksjoner-som ikke kunne blitt dannet tilfeldig ved små modifikasjoner (video under for disse).

Cellen: Darwin trodde cellen kun var en samling cytoplasma. Hadde han sett inni en celle med dens enorme kompleksitet, slik vi kan i dag, hadde han neppe kommet med sin teori. De ulike prosessene i en celle må være perfekt og fullkomment koordinert, tilpasset hverandre og komme i rett rekkefølge. Alle funksjoner er avhengig av de andre funksjonene. Cellens liv er helt avhengig av at alt er på rett plass og fungerer normalt. De fleste av oss ville nekte å tro at tilfeldighet og slumpetreff kan utrette et slikt mirakel. For en slik formidabel oppgave er det helt nødvendig å regne med en grenseløs Superintelligens. Betrakter man en celle i mikroskop, oppdager man en febrilsk aktivitet. Molekyler framstilles med enorm hastighet. Nesten alle enzymer kan fremstille mer enn 100 molekyler pr. sekund. Informasjonsmengden i en enkelt menneskecelle svarer til tre-fire ganger så mye myes om alle de tretti bindene av Encyclopedica Brittanica.

Ikke-levende kjemikalier kan ikke bli til levende celler. Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Den trenger 300 ulike proteiner for å fungere. Av disse 300 er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Hvert eneste protein dannes ved en kompleks mekanisme-proteinsyntese. Om det skulle dannes noen tilfeldige aminosyrer i en slags "ursuppe" som noen tror, vil de alltid være 50-50 av type L og D. I levende organismer er det kun L-typen som brukes. Dessuten ville det kunne bli dannet andre molekyler som det er lettere for aminosyren å reagere med enn andre aminosyrer. Om nå 100 aminosyrer -av type L, skulle ha klart å lenke seg sammen (sannsynligheten for det er 10 opphøyd i -60), så gjenstår alikevel flere problemer: proteiner må ha en tredimensjonal struktur for å fungere, proteiner må ha en cellemembran (komplisert struktur) og endelig hvordan skaffe energi i en livløs natur?
For at folding skal finne sted, må det være andre proteiner som kan utføre det. Hvordan skulle en komplisert cellemembran med porer og kontrollmekanismer dannes, og hvorfor skulle evt. bare aminosyrene lukkes (tilfeldig) inn i en slik celle? Uten energi skjer det ingen aktivitet. Før livet fantes, var det ingen proteiner, og heller ingen nødvendige katalysatorer. Enzymer, som er biologiske katalysatorer, er proteiner og bygges bare opp når proteiner eksisterer. Hvor skulle den første celle få sin energi fra, lenge før det var konstruert et livgivende energisystem i cellen? Og endelig hvordan kunne en slik celle formere seg, uten DNA? For at livet ikke skal utslukkes, må det kunne formere seg. Video: Inner life of a cell.

DNA-molekylet: I ethvert språk er det rekkefølgen av bokstavene som gir mening. Rekkefølgen av de fire bokstavene, bestemmer selv informasjonen som er nedtegnet i DNA. De fire bokstavene O-R-O-M kan settes sammen på 24 ulike måter, men det er bare kombinasjonen MORO som gir mening på norsk. Andre kombinasjoner er meningsløse. Da skjønner en hvor viktig det er at rekkefølgen av bokstavene i hver menneskecelle er riktig, for at cellen i det hele skal ha liv. I hver celle i menneskekroppen fins det informasjon tilsvarende 3,2 milliarder bokstaver (ca 3GB). Ingen naturalistiske metoder er i stand til å konstruere DNA-språket. Det krever en superintelligens for å få et korrekt DNA-språk. Hvor kommer informasjon fra? Video: DNA-Gods amazing programming.

Video som omfatter alle disse over: Unlocking the mystery of life;

Energiskaperen: ATP-syntese. All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff som kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor normalt roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump

Dynein: Dynein er en "grovarbeider" i den ekstremt-minimalistiske cellen. Dynein vandrer langs en av celleskjellets fibre mot kjernen i cellen. Dynein har kneledd, med mulighet for å skifte gir. Er lasset tungt, girer den ned og går halvparten så fort. Spørsmål: Hvordan får disse motorene beskjed om å hente last? Hvordan vet de hvilken last som er den rette? Hvordan vet de hvor lasten skal leveres? Hvem har lært dem be om hjelp, hvis lasten er for tung? Video: Forbløffende molekylære maskiner.

Bakterieflagellen med motor. Her finnes en utenbordsmotor som består av mer enn førti proteiner og kan rotere med mange tusen omdreininger pr. minutt. Flagellen fungerer da som en propell som driver bakterien framover. Motoren har også girkasse, som gjør at den kan gå i revers. Det er umulig at en slik motor kan oppstå ved darwinistiske metoder. Den må være designet. Bactierial Flagellum.

Selv fryktet Darwin at øyets kompleksitet ville velte hans teori, og det er det også med å gjøre:
Øyets funksjon: Øyet har seks ytre muskler, hvorav to hjelper øyet å rotere. Én av dem, den øvre skrå øyemuskel, må passere gjennom en sene-ring, mot nesen, for at øyet skal rotere. Vinkelen til muskelen er 54 grader. En slik sene-ring ville ikke oppstått ved tilfeldighet. Det er et fysiologisk mirakel at vi kan holde fokus på et punkt, om vi vrir hodet. Det er fullkommen koordinering av en rekke muskler -et samvirke som er for komplekst til at tilfeldighet kan være grunnen. Video: Anatomy and function of the eye.

Blodets koagulering: For at blod skal levre seg må 18 ulike substanser reagere i rett rekkefølge, for å unngå blødersykdom. Om dette skulle skjedd tilfeldig over mange år, ville individer dødd av selv små sår. Blodet koagulering må ha vært intakt ved organismens opprinnelse. Video: Coagulation explosion.

Ikke-reduserbar kompleksitet: For at nye organer skal fungere, er det ikke nok om de er 95% ferdige. De fungerer ikke 95%, men 0% om de ikke er fullstendig ferdige. For at en ny kroppsdel skal dannes ved mutasjoner, må det skje mutasjoner i minst fem gener for at en ny kroppsdel skal utvikles. Rent matematisk er dette så usannsynlig, at det aldri vil skje i en organismes liv. Opprinnelse til nye dyrearter er dermed ikke mulig uten massiv tilførsel av ny informasjon. Informasjon dannes ikke tilfeldig. Der må det stå en (super)intelligent designer bak.

Mot-eksempel på mutasjoner: Biologer har brukt millioner av dollar og bestrålt bananfluer i tusenvis av generasjoner, -for å få fram mutasjoner. Bananfluer har to vinger og to utvekster bak, som balanserer ferden. Forskerne har klart å få de to utvekstene til å bli lik de to vingene foran, slik at den får fire vinger. Problemet er bare at det nye vingeparet ikke har muskler, så de kan ikke flys med. I tillegg har den stakkars fluen mistet balanseevnen, så den har ingen mulighet til å overleve på sikt.

Høne-egg problematikk: De fleste har vært borti problemet: Hvem kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge deler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA. Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA. Dilemmaet løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet: RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres. Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer. Det har vært diskutert en stund hvorvidt RNA kunne være første informasjonssenter i cellen. Men RNA danner ikke basepar, som DNA gjør, og kan dermed ikke kopiere seg selv. Tendensen nå synes å være å forskyve problematikken med livets oppståen til ut i verdensrommet. Da kan science fort bli sciense-fiction, og nye generasjoner gå på limpinnen om at livet er utviklet fra uorganisk materiale via organisk til levende liv. En trenger imidlertid ikke reise ut i verdensrommet for å finne sukkermolekyler. Det er nok arbeid med å studere informasjonen i cellene i overskuelig framtid.

Det antropiske (antropos er gresk for menneske) prinsipp illustrerer hvor lite sannsynlig deres teser er. Prinsippet viser hvor fullkomment koordinert hele universet er, hvilket gjør det mulig at liv og mennesker kan eksistere. På engelsk kalles dette 'the fine-tuning of the universe'.

Grunnlaget for dette prinsippet er at opprinnelses-tilstanden for universet måtte være helt spesielle. Sjansene for at liv kan eksistere på en hvilken som helst planet er beregnet til én til 10 opphøyd i 173. (1 tall med 172 nuller foran seg, men bak desimalkommaet). Forholdet mellom konstanten for gravitasjonskraften og konstanten for elektromagnetisk kraft, kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 40) ganger for at liv skal opprettholdes. Konstanten for rommets tetthet kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 120) ganger (1 tall med 120-nuller bak). Forholdet mellom elektron og protonmasse er 1:1.836. Hvis forholdet var annerledes, kunne ikke molekyler dannes. Jorda roterer rundt sin egen akse med en konstant hastighet på ca 1.670 km/t. Jorda roterer rundt sola med en konstant hastighet på 108.000 km/t. Avstand til sol og måne er nøye tilpasset for at ikke temperaturen skal være for høy/lav for levende liv, og at liv kan opprettholdes i verdenshavene. Den universelle konstant, kunne ikke avveket mer enn ørlite grann for at menneskelig liv skulle bli umulig på jorda.
Over hundre slike kritiske naturkonstanter er akkurat presise for at liv er mulig. Det virker helt utenkelig at alle disse konstantene tilfeldigvis kan befinne seg i et så kritisk, lite område samtidig.

Fossiler-en finner hva en leter etter:

En fossil er levning av tidligere liv, bevart i naturen som forsteining, forkulling, mumifisering eller gjennom avtrykk. 95% av alle fossiler utgjøres av virvelløse dyr som har levd nær havbunnen. Resten utgjøres mest av fisk, insekter og ulike vekster. Kun en meget liten del av fossilmaterialet er av virveldyr på landjorden. Det er grunn til å advare mot tolkninger av fossilmaterialet: Det er et område hvor forutinntatte meninger har stort spillerom, til å fylle hullene i fossilmaterialet. Enhver naturalistisk forsker, som er i majoritet innen dette feltet, vil tolke alle funn i samsvar med evolusjonsteorien. Regelen er også at resultatene presenteres som absolutte sannheter. Om ikke "sannheter" kan etterprøves, er det heller ikke naturvitenskap i tradisjonell forstand en har med å gjøre. Da en fant at fisker som var ansett som overgangsformer, var dypvannsfisker som fortsatt levde, fikk man en selvkorrigering.

Evolusjonslæren forutsetter at vi blant fossilene vil finne overgangsformer mellom dyregruppene. Hvis f.eks. laverestående dyr har utviklet seg til et høyerestående dyr, må det finnes dyr som befinner seg midt mellom disse. Vi kunne forvente en stor mengde overgangsformer, der en fant gradvise overgangsformer fra opprinnelsen til nåværende sluttprodukt. Men i stedet for en rikdom av overgangsformer har evolusjonslæren ingen håndfaste bevis å slå i bordet med. Slik var det f.eks. med det kritiske punkt da sjødyr skulle på land. Det krever helt annen muskulatur og skjelett å beveges seg på landjorda enn i vann. Inntil noen satte et kritisk søkelys på dette, har en regnet å ha fasiten på dette. Det settes fram nye forslag på overgangsformer, så det er tydelig en fortsatt leter etter 'overgangsformen'. Forøvrig et vanskelig område å ha oversikt over for ikke-fagfolk.

For fugler sitt vedkommende var oppfatningen lenge at fugler hadde utviklet seg fra dinosaurer. Men denne teorien er nå forlatt av kanskje de fleste(?) Det kreves enorme forskjeller i muskulatur og knokler for at dyr kan lette fra bakken og fly. Ulikheten mellom reptiler og fugler er så stor, at det er veldig lite sannsynlig det var mulig. Fugler er f.eks varmblodige, reptiler vekselvarme. Fugler må ha hule knokler, reptiler ikke. Reptiler har skjell, fugler har fjær. Fjær er i seg selv et arkitektonisk mesterverk, helt ulikt skjell. Urfuglen archeopterix, er nå klassifisert som fugl, ikke noe annet. Om en skapning har vinger, fjær og nebb -er det vel pr. definisjon en fugl. Om det da ikke er darwinister som foretar klassifiseringen (sml. NRK-program nylig).

I perioden før kambrium (prekambrium) er det ytterst få fossiler. I kambrium skjer det derimot en eksplosjon av liv. Plutselig og nesten samtidig, en periode på ca 3 minutter i det døgnet universet har vært til, dukker det opp en mengde nye arter. Og disse artene synes ferdig utviklet. Overgangsformer er knapt til stede. Selv om det er perioden da oksygen gjør det mulig for dyr å leve i stort mon på landjorda, så har ikke evolusjonistene noe godt svar på det store spranget i fossilmaterialet. Gjengse evolusjonistiske forklaringer kan ikke gjøre rede for den store og plutselige engangshendelsen som den kambriske eksplosjon er.

Dette rokker ved darwinismens livstre-som skolens lærebøker opererer med. Treet består av noen større stammer og en rekke grener som igjen deler seg i mindre grener. De nålevende dyr skal befinne seg i løvverket ytterst. Darwins evolusjon kan beskrives som en nedenfra-og-opp evolusjon, mens den kambriske eksplosjon viser "en ovenfra og ned evolusjon". Det er ingen tegn til felles avstamning for dyrerekkene i kambrium. Når fossiler har sviktet for å vise tegn til makro-evolusjon, har en prøvd påvise en biokjemisk evolusjon, fra lavere til høyerestående dyr. En har antatt at likheter i biokjemisk oppbygning ville vise slektskap mellom dyrerekker. Det har man imidlertid ikke lykkes med.

I følge wikipedia skal visstnok den mest sannsynlige forløper for hval, være et flodhest-lignende dyr på ca. 2 meter. Tatt i betraktning at hvalens utvikling skal ha tatt mindre enn ti millioner år, rekker ikke tiden til: Et landdyr skal miste sine fire bein, hofteparti og skulderparti. Det skal omforme hele skjelettet med ryggvirvler til bløt, ikke-bærende bensubstans tilpasset livet i vann. I tillegg skal ekkolokalisasjon med lydlinse, i en fint avstemt 'melon' være utviklet. Fettlagenes oppbygning og utforming, må være så fint tilpasset, at tilfeldigheter og naturlig utvalg ikke duger som utviklingsmekanismer. Det blir et stamtre med svært så mange antagelser.

Det har vært en retning som har vektlagt likheter i kroppsbygning, som har med funksjon å gjøre (homologi). Om skjelettstrukturen viser en del likheter, tas det som bevis på at individene har felles avstamning. Det har ført til utstrakt bruk av sirkelargumentasjon. En definerer først homologi som felles avstamning, og så brukes homologi som bevis på felles avstamning. Imidlertid er det slik at homologe strukturer ikke nødvendigvis kontrollert av ensartede gener. Mens like gener ofte regulerer svært ulike strukturer. Det gjelder både hele organismen og de utvendige lemmene. Som eksempel er det hos mus samme gen som regulerer øyefarge og kroppsstørrelse. Hos bananfluen regulerer genet som bestemmer øyefarge ikke størrelse på kroppen, men det kvinnelige kjønnsorganet. Ofte er det imidlertid slik at funn som passer med evolusjonslæren omtales, mens eksempler som ikke passer forbigås i taushet. Homologi kan fra vårt ståsted sees som et godt argument for en felles designer eller konstruktør.

Mellom aper og mennesker dukker det fortsatt opp forsøk på å fylle hull i fossilmaterialet, som ikke utgjør ett, men flere 'missing links'. Vi henviser til det vi har skrevet om 'apemennesker'.

Av det ovenstående skulle det være klart at evolusjonsteorien ikke er en vitenskap der alle dens læresetninger bygger på fakta. Det er snakk om mange antakelser, og for en ateist ønskeslutninger. Det er i grunnen besynderlig at darwinismen er akseptert som tilfredsstillende forklaring, når så lite grundig forskning støtter deres grunnleggende teorier. Kan ikke disse momentene gjøre det naturlig å bruke begrepet skaperverket i stedet for naturen?

Kilde: Skapelse eller tilfeldighet av Kjell Tveter; Hermon Forlag.