DNA, Informasjon og Aristoteles -Nobelpris
Michael Egnor; 25. august 2017
(Oversatt herfra.)

Max Delbrück (1906-1981) var en biofysiker og nobelpristager som gjorde innflytelsesrike funn i DNA-basert replikering av virus. Han var en pioner i molekylær genetikk, og i motsetning til så mange forskere i dag hadde han en dyp forståelse av det filosofiske grunnlag for moderne biologi. Han var en livslang elev av Aristoteles, og i sin Nobel-takketale krediterte han læremesteren med bemerkelsesverdig forkunnskap om molekylær genetikk.

Delbrück:
"I selve begynnelsen av vitenskapen ble det opplagt åpenbare forskjeller mellom oppførselen ved levende og ikke-levende ting. To tendenser kan oppfattes i forsøkene på å komme til en enhetlig utsikt over vår verden. En tendens er å bruke den levende organismen som modellsystem. Denne tendensen er eksemplifisert av Aristoteles. For ham, en legesønn og en ivrige observatør av mange livsformer, var det åpenbart at ting utviklet seg i henhold til planer. Hvert dyr og plante blir dannet på en bestemt måte, og går gjennom en utviklingssyklus hvor den utfolder sin iboende plan og begir seg til død og forfall. For Aristoteles er denne helt åpenbare egenskapen til verden som omgir oss, modellen for å forstå vår verden."

I antikken var det to syn på hvordan kjønnscellene overførte livet. Mange pre-sokratiske filosofer trodde at miniatyr-kopier av foreldrene var innlemmet i sædmassen. Aristoteles insisterte på at overføringen av livet var en overføring av form, ikke av materie. Overføringen av livet fra foreldre til barn var overføring av en plan, som kunne forstås som et prinsipp, innlemmet i materie, men ontologisk forskjellig fra materie.

I en artikkel skrevet kort etter Nobelforelesningen, ga Delbrück Aristoteles anti-reduksjonisme sin tilslutning og bemerket den "essensielle skjønnheten" av en levende organisme, forstått som et komplett individ:
"Bare så bør man nærme seg studiet av noe dyr med ærbødighet, i visshet om at noen av dem er naturlige og vakre. Jeg sier "vakker" fordi i naturens verk og nettopp i dem er det alltid en plan og ikke noe tilfeldig. Den fullstendige realiseringen av planen, grunnen til at en ting eksisterer og som den har utviklet seg mot, er dens grunnleggende skjønnhet. Også man bør ha det klart i tankene at man ikke studerer et organ eller et blodkar for sin egen skyld, men for den funksjonelle helhetens skyld. En behandler et hus, ikke med murstein eller tre. Således interesserer naturforskeren seg med den funksjonelle helheten, ikke med dens deler, da de som separate enheter ikke har eksistens." Bilde 10 kroppssystemer

Bilde 1. Stadier i menneskroppens utviklingsprogram

Forfatteren ved Bioperipatetic bemerker:
"Biogenese, utviklingen av hele organismer fra DNA-strenger som inneholder "planene" for alle mulige proteinmolekyler som trengs for å opprette og kontinuerlig opprettholde en bestemt arts liv, er et dramatisk tilfelle av fremvekst. Livet kan ikke reduseres til molekylære egenskaper ved DNA alene. Det som trengs er å forklare dynamikken i biogenese og den utrolig intrikate koordinasjon og synkronisering av komplekse aktiviteter innenfor hver enkelt levende celle som gir fremvekst og opprettholdelse av selve livet. For en dramatisk presentasjon av den dype kompleksiteten og intrikate orkestrering av livsprosesser innen hver av de 120 billioner celler i hver av våre kropper, se 7-dels-serien: Secret Universe: "The Hidden Life of the Cell." -her.

Bioperipatetic fortsetter:
"Kort etter å ha levert Nobelforelesningen, skrev Max Delbrück i 1971 en artikkel til Aristoteles strålende teori med tittelen " Aristoteles - Totle Totle" (og senere i et personlig brev til et kjært familiemedlem med tittelen: " Hvordan Aristoteles Oppdaget DNA -her."), anbefalte han at Aristoteles ble tildelt Nobelprisen i biologi for sin oppdagelse av prinsippet som ligger til grunn for DNA, dvs. en plan som årsaks-prinsippet for opprettelsen av en ny organisme. Således blir planen brukt til å veilede utviklingen av den fremtidige nyfødte, men er selv uendret i prosessen."

Det er i formen, skrevet i DNA, i stedet for i deoksyribonukleinsyrene selv, at planen for livet er kodet og overført. Denne innsikt kommer fra Aristoteles, og ble bekreftet med forbløffende nøyaktighet av Watson og Cricks oppdagelse av den genetiske koden i DNA tidlig på 1950-tallet.

Denne form- overføringen av livet - denne in-form-asjonen som er kodet i DNA - avslører at det er Intelligens, ikke materie, som overfører livet fra foreldre til barn. For den innsikt, forteller Delbrück med beundring om filosofen som først forsto at informasjon var livets grunnleggende prinsipp, Aristoteles fortjener utvilsomt en tur til Stockholm.

Bilde 2. Menneskeroppens 10 systemer -nøye koordinert og samordnet

Tager: abiogenese; Aristoteles; DNA; Intelligens; Nobelprisen